I nyere historieskrivning om Sovjetunionen er vannet blitt møkket til av en læreretning som kaller seg selv for Totalitarisme-skolen. Man skal lete lenge etter historikere som bøyer og presser på foreliggende fakta, for å få dem til å passe 
med sine teorier, for å kunne overgå tilhengerne av totalitarisme-teorier.
De kjennetegnes i hovedsak av de vegrer seg for å gå i detaljer, og for at de vegrer seg å gå i arkiver. De vil nemlig ikke finne støtte for det de holder på med i slike kilder. Totalitarismen er et våpen skapt som propaganda under den Kalde Krigen. Skolens far Karl Wittfogel skriver dette selv, i hans storverk, Orientalsk Tyranni: en Sammenlignende Studie av Fullstendig Makt, om ikke i forordet, så godt gjemt på side 614.
Teorien går ut på at staten forsøkte å kontrollere alle aspekter av menneskers liv, og at den utslettet privatlivet, slik som den alltid hadde gjort i det fjerne østen. Wittfogel postulerte at Russland var et despoti etter asiatisk mønster, som hadde kopiert de primitive kineserne og mongoler, og at man på dette viset kunne forklare Josef Stalin, og hans massemord og undertrykking av det Sovjetiske folket.