Den som vil ha en morsom og underholdende introduksjon til Det Store Spillet, gjør lurt i å lese de første Flashmanbøkene av forfatteren George McDonald Frasier som gir oss en erkebritisk vinkling på det hele, i en historisk fiksjon som ligger tett opp mot hendelsene.
Men la oss gå tilbake til den utløsende ideen for spillet. Det ble nemlig postulert, og Zbigniew Brzezinski, påstår fortsatt det samme i dag, den nylige boken The Grand Chessboard, at Afghanistan var akselpunktet for militærstrategisk dominans over Eurasia. Et viktig midtpunkt og en flaskehals som ville gi tilgang til dominans for en hver som holdt på området.
Slik skjerpet forholdet mellom Storbritannia og Storrussland seg utover midten av 1800-tallet. Dertil utkom også en mengde negative omtaler av Russland, på hvilket område og emne det skulle være.
Russland var et kjemperike med stor militærmakt, selv om det aldri utgjorde en direkte trussel mot Britiske interesser. I hovedsak forble realitetene en forsmak på den Kalde Krigen. Kun få ganger kom det til mer en sabelrasling og stedfortrederkriger, som da begge stater involverte seg i renkespill i Afghanistan, eller da Frankrike og England gikk til krig på Krim, for å forhindre befrielsen av Konstantinopel.