Tiden vi lever i nå er på mange måter den tryggeste tiden mennesker noen gang har opplevd. Det er flere faktorer som bidrar til dette. Generelt over hele verden lever mennesker med mindre vold enn før, og det blir stadig mindre. Vi kan lett tenke at det er så mye vold i verden i dag når vi hører og ser på nyhetene om krigene som pågår. Ja, i 2019 er det flere voldelige konflikter i verden som omfatter flere land, og da spesielt i Syria og andre stater i Midtøsten. Det er nedbrytende at sivile lider mer under regjeringers krigføring enn før, og dette er en deprimerende trend i moderne konflikter mellom grupperinger innad i land og mellom flere lands regjeringshærer. Men, verden opplever likevel et lavere nivå av voldelige konflikter enn før, og voldelig kriminalitet går også nedover på statistikkene. En annen bidragsfaktor til at vi lever tryggere liv enn for 50 år siden, er utviklingen innen medisin og helsevesen.
Se for deg at for bare to hundre år siden kunne du dø av en betennelse i et sår. Uten tilgjengelig antibiotika var veldig mange infeksjoner, betennelser og sykdommer i kroppen dødelig. Antall europeere som døde av lungebetennelse før antibiotikaen ble oppdaget var massive. Etter selve oppdagelsen fortsatte mange og lide av det vi nå tenker på som enkle og lite alvorlige bakterieinfeksjoner i kroppen. Med mindre fattigdommen og større stater ble medisinske oppfinnelser endelig tilgjengelige for den vanlige borger. Når vi tenker godt over alt vi kan behandle den dag i dag, bør vi føle oss heldige. Det er ikke mye som ikke kan behandles på et sykehus, og det er på mange måter vanskelig å se for seg at en øyebetennelse kunne føre til store og alvorlige konsekvenser for bare hundre år siden. I dag kan vi raskt få time hos en lege og bli behandlet for betennelser som tidligere kunne føre til blindhet.
Oppdagelsene og forskningen som førte til de virkelig revolusjonerende forandringene for vanlige folk er viktige hendelser i verdenshistorien. Det sies at strøm og deretter Internet er det mest revolusjonerende som har hendt mennesket de siste fem hundre årene, men man kan ikke glemme store oppdagelser som antibiotika og dens betydningen for en mye, mye bedre levestandard for mennesker i alle land over hele kloden. Før antibiotikaen ble oppdaget, var det forståelsen av at bakterier for det første eksisterte, og deretter at det er denne typen biologiske organismer som har skylden i at smittsomme sykdommer sprer seg. Det var den nederlandske forskeren Antoni van Leeuwenhoek som først oppdaget at bakterier fantes, og deretter fulgte flere større oppdagelser av Luis Pasteur og Robert Koch. Britiske Alexander Fleming fant oppdaget deretter antibiotikumet penicillin i 1928.