For å forstå hvorfor en moderne stat som Norge fortsatt opprettholder sitt tilsynelatende gammeldagse styresett med monarki og kongehus, må man forstå historien som har ledet oss hit. Man må forstå de grunnleggende hendelsene, som går langt tilbake i tid. Den viktigste perioden i denne historien var trolig hendelsene som fulgte etter opprettelsen av grunnloven i 1814 og uavhengigheten fra Sverige i 1905. Hendelsene under andre verdenskrig var også meget viktige, og har satt dype spor i den norske befolkningen. Om man kjenner historien vil det være enklere å forstå monarkiets overordnede betydning, og kongens politiske stilling.
Fra Harald Hårfagre til Kong Harald V
Monarkiet i Norge er en viktig del av landets rike historie og går tilbake mange århundrer, selv om Norge har en relativt kort historie som selvstendig stat. Monarkiet i Norge startet med Harald Hårfagre, som ble ansett som den første konge i Norge rundt 885-årene. Han forente som kjent alle kongedømmene i Norge til en nasjon. Fra Harald Hårfagres tid til i dag har Norge hatt mer enn 60 navngitte monarker.
Som et land som befant seg i union med våre skandinaviske naboer i mer enn 500 år, fikk Norge etterhvert en underordnet rolle, og kom i økende grad under både dansk og svensk kontroll i løpet av denne tiden. Men etter uavhengigheten i 1905, valgte Norge endelig sin første konge på mange hundre år. Valget falt på prins Carl, selv om han var fra Danmark. Prins Carl tok det gamle norske kongelige navnet Håkon og ble offisielt kong Håkon VII etter kroningen i 1906.
Monarkens rolle i dagens Norge
Nåværende monark, Kong Harald V, opererer på et juridisk grunnlag i henhold til grunnloven. Monarkiet i Norge har også en politisk forankring, og baseres hovedsakelig på følgende prinsipper:
- Kongen forplikter seg til formell åpning av Stortinget hvert høst.
- Kongen spiller en viktig rolle i forbindelse med endringer i regjeringen og leder statsrådet ved Det kongelige slott.
- Kongen og dronningen foretar statsbesøk til andre land og er vert for utenlandske statsoverhoder som besøker Norge. De er i så måte viktige bidragsytere i å styrke bilateralt samarbeids med handelspartnere og allierte.
- Kongen er øverstkommanderende for landets væpnede styrker, og har rangen som general i hæren og luftvåpen, samt admiral i marinen.
- Kongen behandles av de væpnede styrkene som sin høyeste kommandant, men det er ingen tvil om at den fullstendige kontrollen av de væpnede styrkene faktisk holdes av den valgte regjeringen.
- Kongen var også formell leder av Norges kirke. Den konstitusjonelle endringen av 21. mai 2012 innebar imidlertid at kongen ikke lenger er det formelle overhodet, men er fortsatt pålagt å være medlem av den norske kirke.
Norge fungerer med andre ord utmerket, selv med et tilsynelatende gammeldags styresett. Med konstitusjonellt monarki er landet sikret et historisk fundament, samtidig som demokrati, personlig frihet og eiendomsrett er ivaretatt. Både enkeltmennesker og bedrifter har dermed de rammene og friheten som trengs for å fungere i et moderne samfunn, med forutsigbare rammevilkår, skatteregler, mulighet til å fakturer uten virksomhet, samt regler for bokføring og innsyn.